Gresskar har jeg hittil ikke fått til å dyrke her på Kuretoppen. Jeg avstår fra å rippe op i gamle bommerter og brølere, den er det plenty av i forhistorien som hobbygartner, men mine syltede gresskar (nam!) har jeg så langt vært avhengig av å importere fra kyndigere hagerfolk.
Men i år begynner det å se virkelig lovende ut. Dette er en gresskarknopp som vokser inne i drivhuset, og jeg har nå satt inn omfattende vaktsystemer for å motvirke eventuelle snegleangrep. Med andre ord: jeg krysser fingrene.
Legg igjen en kommentar