\n
![\"Humle2\"](\"https:\/\/i0.wp.com\/trine.waaktaar.com\/wp-content\/uploads\/2016\/04\/Humle2.jpg\")
<\/a><\/p>\nV\u00e5rens aller f\u00f8rste insektinnslag kaller p\u00e5 b\u00e5de anerkjennelse og medynk. Noen skikkelig t\u00f8ffinger, er de, for\u00e5rets humler og bier og fluer, der de skjener omkring i forkavet jakt etter mat og egnede bolsteder. S\u00e5 vidt jeg vet er disse tidligste av de tidlige humlene og biene alle nyv\u00e5knede dronninger som skal bli starten p\u00e5 \u00e5rets insektsfabrikker. <\/p>\n
P\u00e5 en snartur inne i drivhuset i ettermiddag oppdaget jeg en skikkelig kjempehumle sittende p\u00e5 et stykke striet\u00f8y. Jeg n\u00e6rmet meg med kameraet p\u00e5 mobilen strak-armet mellom meg og dyret, respektfullt – for ikke \u00e5 si litt engstelig – jeg mener, denne humlen var schw\u00e6\u00e6\u00e6\u00e6r! Det viste seg at jeg ikke hadde noe \u00e5 frykte. Humlendamen hadde intet vondt i sinne. Snarere tvert imot s\u00e5 hun til \u00e5 sove dypt, med ansiktet dyttet inn i t\u00f8ystykket for \u00e5 unng\u00e5 den sterke v\u00e5rsola. Beskjemmet kom jeg p\u00e5 at vi enda ikke hadde montert opp Kuretoppens r\u00e5lekre humlehotell for sesongen. Det var jo naturligvis der denne travle dronningen hadde forventet \u00e5 finne losji for en liten power-nap mot kveldslyset. Jeg skyndte meg til \u00e5 beklage forglemmelsen og pisket umiddelbart min ektemann og humlehotellets trofaste vaktmester til \u00e5 f\u00e5 mekket vertshuset p\u00e5 plass i furua ved terrassen, og det fortere enn svint!
\n <\/a><\/p>\n