Til sjefen for Plantasjen, Plantasjen, \u00d8stfold, Norge.
\nDet er mulig du er i utlandet og feirer jul fortsatt, kanskje p\u00e5 en eller annen utenlands bananplantasje. I Norge og p\u00e5 jobb kan du umulig v\u00e6re. Jeg var innom en av Plantasjens filialer idag, og der ikke noen andre av dine ansatte heller, faktisk. Derfor vil jeg skrive dette brevet til deg. Dersom det skulle v\u00e6re noen tvil om det, kan jeg bekrefte at dette dreier seg om en klage. <\/p>\n
Det er nemlig en skam, hele Plantasjen-kopnseptet. H\u00f8r bare: Her stappes postkassen daglig full av fr\u00f8poser og fr\u00f8kataloger. Jeg sikler og gnir hendene og rydder boden for \u00e5 f\u00e5 plass til \u00e5 starte v\u00e5rens dyrkingsgleder under plantelyset. Fr\u00f8ene er p\u00e5 plass, slagplanen er klar. F\u00f8rst skal blodbegerfr\u00f8ene i jorda. De skal s\u00e5es i januar. P\u00e5 Moseplassen-bloggen har Anne allerede vist bilder av nydelige blodbegerfr\u00f8 som titter opp av jorda. Det haster.<\/p>\n
Jeg hiver meg i bilen rett etter arbeidstid og drar ens \u00e6rend til det eneste \u00e5pne hagesenteret i mils omkrets: AS Plantasjen. Der g\u00e5r jeg skr\u00e5sikkert inn med handlekurven beredt til storinnkj\u00f8p av s\u00e5jord og div. f\u00f8rkultiveringsgadgets. Og s\u00e5 viser det seg at de ikke har noe som helst av slikt. TOMT! Vantro leter jeg etter ekspedit\u00f8rer – dette kan ikke v\u00e6re mulig, de har sikkert s\u00e5jorda og pottene og vanningskarene og minidrivhusene liggende p\u00e5 et sted s\u00e5 \u00e5penbart at jeg i ren iver har oversett det. <\/p>\n
Av erfaring vet jeg jo at ekspedit\u00f8rer p\u00e5 Plantasjen best gjenkjennes ved sitt frav\u00e6r eller alternativt sin konsekvente unng\u00e5elsesatferd overfor kunder. Jeg raser derfor gjennom butikken p\u00e5 jakt etter folk i unette uniformer og med vikende blikk. Men etter \u00e5 n\u00e6rmest antastet alle de fem personene som snek seg langs veggene i det digre, glisne lokalet og alle bedyret at DE OGS\u00c5 VAR KUNDER var det bare damen i kassen igjen. Hun svarte mens hun dyttet tyggisen over i den venstre gommen at hun aldri hadde h\u00f8rt om s\u00e5jord. Himmelfallen spurte jeg om de var klar over at fr\u00f8sesongen var i full gang, og videre om ikke de som monopolhavere av hagegreier hele vinterhalv\u00e5ret i hele regionen f\u00f8lte en viss interesse og FAGLIG STOLTHET over \u00e5 kunne f\u00f8re de varer sesongen til enhver tid krevde. Ekspeditrisen stirret stumt uforst\u00e5ende p\u00e5 meg og fortsatte s\u00e5 \u00e5 elte tyggegummien sakte og uinteressert, n\u00e5 p\u00e5 h\u00f8yre side.<\/p>\n
H\u00f8r her, Plantasjesjef: Bedriften din lider av en total mangel p\u00e5 inspirasjon, initiativ, kunderettethet, fagaspirasjoner og kompetanse. Dere behandler plantene med en likegyldighet og samleb\u00e5ndsmentalitet som er direkte oppr\u00f8rende, og med min erfaring med bemanningen i butikkene deres frykter jeg at det ikke st\u00e5r mye bedre til med behandlingen av de ansatte. De virker stort sett like nedstemte som planteutvalget deres. De varene man kommer for \u00e5 finne har dere enda ikke tatt inn eller de er utsolgt. De dere har trenger man i regelen ikke p\u00e5 den tiden dere har dem. Den eneste grunnen til at dere fortsatt f\u00e5r kunder er at dere er de eneste som selger hagevarer mellom oktober og april. S\u00e5nn kan man likevel ikke behandle hverken kunder, ansatte eller planter. <\/p>\n
Dra deg ut av juled\u00f8sen, Plantasjen-sjefsnisse, kom deg p\u00e5 jobb og f\u00e5 skikk p\u00e5 butikken din!<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Til sjefen for Plantasjen, Plantasjen, \u00d8stfold, Norge. Det er mulig du er i utlandet og feirer jul fortsatt, kanskje p\u00e5 en eller annen utenlands bananplantasje. I Norge og p\u00e5 jobb kan du umulig v\u00e6re. Jeg var innom en av Plantasjens filialer idag, og der ikke noen andre av dine ansatte heller, faktisk. Derfor vil jeg […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":false,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[121],"tags":[],"class_list":["post-4284","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-sjokk","odd"],"aioseo_notices":[],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p6gK7b-176","jetpack-related-posts":[],"jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.kuretoppen.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/4284","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.kuretoppen.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.kuretoppen.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.kuretoppen.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.kuretoppen.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=4284"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.kuretoppen.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/4284\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.kuretoppen.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=4284"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.kuretoppen.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=4284"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.kuretoppen.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=4284"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}