|
|||||
|
– Bra sommer så langt?
Hebe er en nykomling i hagen her på Kuretoppen. Den har ifølge vaskeseddelen mange gode egenskaper, men før jeg kjøper en haug med slike setter jeg – klok av skade – ut ett eksemplar rett i fleisen på rådyrene. Spiser de denne kommer jeg til å bruke dem på terrassen, men ikke som rådyrtapas! Hører du det, Bambi!?
Denne søte lille hjerteknuseren fikk jeg fra Anne i ‘Hagen vår’ sist sommer. Nå har den festet seg godt i utkanten av staudebedet på vestiden av hagen og lyser opp før de store gutta, så som prestekrager, solhatt og astilber, har rukket å komme seg opp av vinterdvalen. Alt har sin tid. Småhjerte sin tid er nå!
Etter en overdådig og påtrengende vekstmåte hos valurten, som truet med å overgå alt annet av botanikk i vestbedet, bestemte jeg meg for å fjerne den fra hagen. Den har fine blå blomster et stykke på vei, men bladverket blir etterhvert gigantisk. Så allerede i fjor høst fikk jeg nok og røsket vekk planten – ihvertfall det som var over jorda. Nå har jeg begynt å fatte det jeg har lest meg til om valurt fra tidligere: den har et omfattende og hyperiherdig rotystem som det er svært vanskelig å få has på når det først har begynt å få feste. Her ser man hvordan det spruter opp små valurt-wannabe’s over alt, til tross for at jeg er framme med hakka hele tiden. Så får vi se, da, hvem som har mest utholdenhet. Jeg holder en knapp på meg selv! |
 |
||||
