Mine jordslåtte georgineknoller har for alvor oppfattet at vinterdvalen er over. Nå titter skuddene opp over jordskorpa i bøtter og spann inne i drivhuset. Rett før utplanting nå, damer!
|
|||||
I terrassebedet foran drivhuset er det nå høysommer og full guffe på alle blomstersorter. Årgangsgeorginer overvintret og plantet med knoll, sommergeorginer sådd fra frø og omhyggelig bevoktet mot diverse snegleangrep tidlig i sesongen, samt et fint dryss av nicotinia som jeg liksom syns jeg bør så hvert år. Fortsatt er det mest grønt i bedene. Men om en soldag eller to til kommer sommergeorginene mine til å springe ut i full blomst. Jeg gleder meg! Det skal sies at jeg flere ganger i løpet av våren har tvilt på årets georgineavling – snegler av alle slag elsker georginer og ligger langflate for å gnafse i seg alt som ligner på georginegrønt i det det stikker hodet opp av jorda. Men høk over høk: på kvass vakt står hobbygartneren over bedet og knerter snegler i det øyeblikket de stikker følehornene bort på mine små georgineaspiranter. Livet er vakkert og nådeløst. Det nytter ikke å være naiv her, eller, det blir ihvertfall kostbart i lengden. Og man må velge seg sine kamper. Så mens jeg foetsatt slåss med sneglene om georginene, så har jeg gitt opp når det gjelder petunia, roser og pelargonier. Der er rådyrene helt umulige, og jeg holder alle disse plantene på terrassen på livstid. Der begynner de imidlertid å gro bra til i år, de også. Petunia, rosene og pelargoniene, mener jeg. Rådyrene orker jeg ikke engang å tenke på. De er sikkert feite og blide etter å ha vært i hagen min og spist nattmat i hele vår. Jeg vet jeg er vel ivrig etter å så de årlige blomkarse- og erteblomst-frøene, det gjentar seg hver vår. Straffen for for tidlig såing er streng: de forbistrede frøene kommer bare rett og slett ikke opp av jorda. Sånt blir dyrt og bortkastet arbeid for en hobbygartner, så jeg prøver å stagge meg. Det er veldig vanskelig, og iår har jeg tydeligvis sluppet opp for raskt- Dermed viste to poser sådde blomkarse ikke noen tegn til liv tross hyperivrig oppfølging av våryr agrar. Og så kan jeg samtidig legge til at årgangsgeorginene er nennsomt vekket og nydusjet, satt i lys til litt spirehjelp før jeg kaster på dem jord og driver dem videre i drivhuset til frostfaren har lagt seg.Når nå det blir… ( litt bitter avslutning her, jeg syns våren er fin men litt treig i år, ganske kjølig og ikke helt maks, lissom… |