|
|
Mens regngudene vanner (hurra, hurra, hurraaaaa!!!!!) sitter jeg kistefornøyd innendørs og hageplanlegger. Det er myyyyye man kunne tenke seg å gjøre i hagen, det er noe av det flotte med hager, de blir aldri ferdige. Men særlig tre eksisterende elementer volder meg mye tankekraft når det er noe særlig hagehyggelig jeg vil bruke energien på.
- Snittblomstbedet. Det er IKKE pent. Ikke i år heller. Det er skrint, ustrukturert, lavt med enda lavere jordstand (heter det det?) og verst av alt: det er ikke fylt med snittblomster. So, what’s the point? Her må jeg gjøre noe. Tenker på å bygge på ihverfall et par rader til med pallekassekarm i høyden, og så kanskje plante mer spiselige elementer oppi der. Sammen med noe pent å se på. Tenke, tenke, tenke….
- Plommetrebedet. Dette er et skyggebed, rimeligevis, plassert som det er på østsiden av huset, under det ekpansive tunplommetreet. Hosta, høstormedrue, prydgress, lammeøre og mahonia som primære beboere. Problemet er kantene, som stadig sklir ut i plenen. Jeg har forsøkt å grave en rand fylt med prydbark og plante fredløs i innerkant, som markering mot plenen. Det sklir like ufortrødent ut i plenen, og hovedinntrykket er, som man ser på bildet under, rotete. Her planlegger jeg å bygge opp kantene med store torvbrikker og samtidig benytte anledningen til å fylle opp innenfor med mer og forbedret jord. Tenke, tenke, tenke…
- Mitt forgangne japanske vannspeil. Formedels en litt uventet fallvinkel på en trefelling i vinter ble, som dengang bekymringsmeldt, de fleste kummene i mitt kanskje noe overambisiøse japanske vannspeil-prosjekt smadret. Nå gjenstår det som man ser kun en kum som den tapre Manneken Pis forsøker å treffe i så godt han kan tross motvind og fordamping. Her er, mellom oss – og nå går jeg over til å hviske når jeg skriver,- planen å anlegge en hagebekk! Kult, ikke sant? Utfordringen er hagebekkanleggeren, min elskede mann, som enda ikke vet at han er tiltenkt rollen som hagebekkanlegger. Jeg tror han vil være imot prosjektet, og særlig sin tiltenkte rolle i det. Så her må det både tenkes og relasjonelt bearbeides for prosjektet kan realiseres. Men moro å planlegge, det er det!
 Snittblomsbedet  Plommetrebedet  Mitt japanske eks-vannspeil, nå urinal for Manneken som pisser
Ideen om et snittblomstbed var knakende god, syns jeg. Ifjor var første sesongen jeg testet konseptet. Til min overraskelse fungerte det ikke så bra som opprinnelig tenkt. Noe av problemet var at jeg ikke hadde hjerte til å snitte de blomstene som sto plantet der. De var så fine der de sto. Hovedproblemet var imidlertid at dårlig research på forhånd gjorde at de plantene jeg hadde i bedet ikke egnet seg til snitt. De blomstret, og så døde de. Ikke noe remontering, ikke noe fornying. Dermed ble bedet styggere og styggere, og jeg ble mer og mer oppgitt.
I år har jeg satset primært på erteblomster, blomkarse og sommergeorginer i dette bedet. I bakkant har jeg satt rosekattost og nicotinia. Fine de og, så dette funker bedre. I tillegg kommer de selvsådde ringblomstene som har frødd seg etter blomstringen i fjor.
Men når først erteblomstene kommer i blomst er det ikke ende på det, bare man sørger for å klippe blomstene før de belger seg. Da har man nydelige blomster med skjønn duft i krukker og vaser innendørs og over alt i lang tid. Selve bedet begynner nå å bli passe utflytende og kaotisk, som man ser av nederste bilde. Men man kan ikke forlange alt heller. I år vil jeg karakterisere snittblomstbedet mitt som ganske vellykket, faktisk. Når snøen kommer skal jeg sette meg ned og finne ut mer om hvilke planter som egner seg der for sesongen 2017.
    
En av fjorårets desiderte fadeser i Hagen på Kuretoppen var mitt høyt profilerte og nyanlagte snittblomstbed. Grunnleggende sett var ideen å så frøposer med sommerblomster i tre pallekarmkasser, med valmuer, kattost og noe annet smmåtteri med fine farger og rask vekst. Så skulle jeg daglig fra tidlig vår og gjennom hele sommeren kunne sveve omkring kledd i florlette romantiske sommertekstiler og klippe bugnende, vakre buketter for terrassen og frokostbordet, oppsatser som aldri var aldri gjerrige eller spinkle, fordi jeg alltid ville være sikker på at neste dag ville det ha kommet nye vakre blomster samme sted, i en uendelig strøm til snøen kom.
I virkeligheten var de tre pallekarmene først bare jord med litt grønt som vokste sakte og ujevnt, som måtte vannes hele tiden for ikke å tørke ut, og som voldte meg mye bekymmer tidlig i sesongen fordi jeg fryktet nattefrost. Så oppdaget jeg at det begynte å bli tettere og grønnere. Etterhvert oppsto det rene kampen om tilværelsen i bedene, der planter som var sådd alt for tett og ikke ble priklet (jeg orker ikke å kaste spirer som spirer) bokset og brøyt og foretok stygge taklinger for å komme først i køen om sollyset. Så, i juli, eksploderte liksom hele bedet ut i en samtidig kaskade av farger som bar preg av en slags panikkartet nær-døden-blomstring av alskens arter i alt for trange kår. Jeg kjente min besøkelsestid, naturligvis, og benyttet anledningen til litt sveving og klipping og bukettering, men været la ikke opp til særlig lette tekstiler, og valmuer er jo notorisk forfallsklare i det øyeblikket de blomstrer, så det sda liksom ikke WOW noe av dette. Etter 14 dager i den stilen var det liksom som om de fleste plantene i snittblomstbedet la inn årene, igjen samtidig og for godt. Nedenfor ser man snittblomstbedet mitt ‘post festum’. Triste greier. Eneste element som kunne minne om noe av det jeg opprinnelig hadde sett for meg var at jeg i bakkant av bedet, mer pga plassmangel andre steder, hadde satt noen nicotinia og erteblomster som jeg hadde forspirt inne først. Disse fortsatte å levere blomster som kunne plukkes inn og ta seg litt ut, samtidig som de produserte nye i bedet for senere anledninger.
Kort ommsummert funket det overhodet ikke slik jeg hadde håpet, langt ifra. Hvis noen skulle ha noe som helst godt tips om planter som egner seg til et slikt bed, så er jeg VELDIG interessert!!!
Her gror det så ein knapt kan andast. Men tross at åndenøden begynner å bli påtrengende i snittblomstbedet klarer jeg ikke kvinne meg opp til å prikle vekk alle disse flotte valmuespirene. Hvem skal få leve, hvem må dø? Nei, det får være. Live and let live. Så da blir det vel små planter og trangbodd der i sommer som vanlig.
Jeg vedder på at mange har sittet åndeløst og lurt på når jeg skulle komme med nytt om ståa i to av mine mer hysteriforme hagemontasjer; snittblomstbedet og det japanske vannspeilet. Begge prosjekter har en klar jålete profil, begge tilhører i kategorien ‘unødvendig hagetull’, og begge presser kraftig mot den nedre estetikk-grensen for en seriøs hobbyhage. Ikke desto mmindre, moro er det, og her kan den spente leser med selvsyn konstatere hvor inderlig vel begge prosjekter er i rute.
Snittblomstbedet har overlevd en trefelling i faretruende nærhet, men har klart seg godt selv om det fortsatt spytter litt kongler og klager over rusk i øyet. Her blir det valmuer og ringblomster og kornblomster og annet vakkert til blomstervasene når sommeren trår til.
Det japanske vannspeilet er et kapittel for seg, og nytt av året er at det er komplettert med en ekte statue av Manneken Pis. Han må fundamenteres bedre før vi monterer ham opp, men det er ikke lenge før man kan nyte synet av en velfungerende prostata i aksjon i smoltanlegget.
 
Dette er ikke et åsted for påskekrim, som man kanskje vil tro av bildet. Det er snarere tvert imt mitt nye prosjekt av året, inspirert av Norsk Hagetidend, der jeg kunne lese meg til at enhver hobbyhage med respekt for seg selv må ha et snittblomstbed. Det mangler fortsatt masse jord, litt lett tilklipping av bunndekkeduken og ikke minst: snittblomstfrø. Men det kommer, det kommer. Enn så lenge syns jeg det ser uhorvelig lovende ut.
|
Om siden Velkommen til Hagen på Kuretoppen!
Her vil du finne alle planter vi har i hagen, med bilder, latinske navn og lenker til andre sider med opplysninger om hver plante.
I kommentarene vil jeg skrive om endringer som skjer i løpet av året.
Det er mye glede og læring ved å få seg en hage. For tidligere byboere kommer det også overraskelser og mer sjokkartede opplevelser.
Det er ikke utenkelig det skjer endringer med gartneren underveis også? Sjekk i såfall under de de utenombotaniske postene i bloggen, som bla. 'Rapport fra hengekøya ', 'Gøy på landet', og 'Nei, hva?!?
Du må gjerne komme med råd og innspill til hagearbeidet mitt underveis - her i gården er foreløpig entusiasmen større enn kompetansen!
Beste hilsen Trine
(Stor takk til Karl-Kristian Waaktaar for hjelp med å sette opp bloggen)
Abonner på nettstedet via epost
|
