Bladsalat og ruccola er godt, men det er grenser for hvor mye man klarer å spise selv av slik sunn kost.og i høy pallekarm har jeg ikke engang sneglene til å rane av avlingen. Neste år skal jeg så mer smått om senn. Trur eg.
|
|||||
|
Ja, kjære Hagetidend, nå har jeg fulgt deres intenst kontrauntuitive råd og satt nysådde gulrotfrø til å drives fram i iskaldt drivhus. Går dette bra, går det meste! Tross en god, varm sesong i drivhuset, kjærlig stelt av ivrig hobbygartner, kan Kuretoppen likevel ved reisens slutt bare notere seg for 3 små, grå og uspiselige gresskar. Det er ikke egnet til å ta bølgen over. På den annen side (bright side) er det 100 prosent bedre enn alle tidligere sesonger, der gresskarfrøene uten unntak har råtnet i jorda før de så dagens lys. Så det er håp for framtida, det må vi kunne si uten å ta munnen for full av lekker gresskarsuppe.
Første hjemmeavlede gresskar vokser og gror i drivhuset på Kuretoppen. Det samme gjør hobbygartnerens frustrasjon over sommerværet, som er hverken fuggel eller fisk. Gresskar har jeg hittil ikke fått til å dyrke her på Kuretoppen. Jeg avstår fra å rippe op i gamle bommerter og brølere, den er det plenty av i forhistorien som hobbygartner, men mine syltede gresskar (nam!) har jeg så langt vært avhengig av å importere fra kyndigere hagerfolk. BAMA trenger ikke føle seg truet av produksjonen her på Kuretoppen verken på druefronten, blåbær eller tomat iår heller. Men dekorative er de jo.
Jeg kjenner min begrensning: Tomater får jeg egentlig ikke til. Det vet jeg nå etter mange år med store anstrengelser og dårlig uttelling. Men en ting funker: jeg kjøper en skikkelig ampelplante med cherrytomater fra et godt gartneri i nærheten, og så gjødsler og vanner jeg bare jevnt. Der er avlingen garantert. Hvis den utrolig kravstore basilikumplanten min nå gidder å overleve min omsorgfulle pleie så blir dette, i kombinasjon med god olivenolje og litt salt, skikkelig middelhavssnadder. OK. Snegleplagen er omfattende. Det er jeg jo vant til. Så jeg farer rundt med sneglekuttere i flere varianter, og klipper resolutt og nådeløst alt virvelløst jeg ser i bedene. Det blir tross alt planter igjen av dette. Det er en kamp, hobbygartner mot mollusker, men takket være iherdig innsats fra begge sider er det alltid slik at ingen taper helt, alle vinner litt. Dette er første året jeg har gresskar, og nå vil jeg gjerne at noen forteller meg hvordan det overhodet lar seg gjøre å dyrke fram gresskar i alminnelige hager. Gresskarplanter skal ha sol, det har mine fått. De skal ikke ha for mye fuktighet, mine har fått akkurat passe. De bør plantes i komposthaugen, det har jeg gjort. De skal ha næring og vann, det har de fått. Man må passe på så sneglene holder seg unna. DER HAR JEG BOMMET TOTALT!!!! Men si meg da; hva gjør folk som får fram gresskar? Jeg mener, sitter de i komposhaugen på døgnbasis? Har de vaktordning og turnus? Involverer de slekt og familie, ansetter de studenter? Hva gjør de i sommerferien, avlyser de den for å passe på gresskarene sine? Dynker de komposthaugen med snegledreper? Hvor brukelig blir komposten etter det? Ethvert råd mottas med takk. Ikke det at det hjelper for inneværende sesong, som man ser gikk mitt siste håp rett i magen på enda en snegle. Men jeg vil fortsatt lære til senere år. Jeg elsker hermetisert gresskar!
|
 |
||||
