Hagen på Kuretoppen

For et par bloggposter (og en times tid) siden skrøt jeg av Gud som hagevanner. Det skulle jeg kanskje ikke gjort, for Hun blåste seg opp, ble overivrig og sendte et regnskyll over Hagen på Kuretoppen som ikke lignet grisen. Vi måtte kaste fra oss PC’en, storme ut og sende alle mann til pumpene. Her ser man min elegante og kreative akuttintervensjon overfor de fineste rosene mine, samt en stakkars petunia i en pause mellom slagene.
Det holder for noen timer nå, du der oppe!

– Minus 20 grader og vindstille, hutrer værstasjonen og blåser frosten ut av barter og øyenbryn.

Det er blitt mye vær i det siste. SKulle bare mangle at ikke regnet slår litt tilbake etter å ha holdt seg på så tålmodig avstand en hel sommer! Sist fredag var det ikke måte på, da tordnet og lynet og regnet og hamret det så vi ble helt imponert. Til og med en skypumpe så vi tendenser til i sørøst, men den slo aldri helt til jord, og det kan vel være like greit. Det med å slå ned tok lynet seg av. Bare her på Larkrollen måtte brannvesenet rykke ut tre ganger til hus med brannalarmer som hadde fått nok og gjorde det brannalarmer skal, nemlig å si ifra.