|
|
I forbindelse med graving i 50årsbedet avdekket vi en yngleplass for maur i jorda, rett under overflaten. Det var litt av et skue med frenetisk aktivitet der der nede. Paco tok hele leiren på spaden og løftet den lenger inn i skogen.
Det kan være interessant å tenke på at fra maurens side ville versjonen av samme hendelse sannsynligvis være noe annerledes. Kanskje noe a la dette:
‘Asså, i mårres, det var akkerat da jeg hadde lempa en femhundre-og-seksti-tusen egg over fra hylle 3 til hylle 5 og skulle tel å hjelpe a Maurfrid og n’Maurodd med ei diger bille de ville ha fløtta på, så var’e akkerat som om himmern løfta seg og sola bare byn’te å beame inn. Alle allarma i tua byn’te å bælje på en gang, og dette ha vi øvd skikkelig mye på, så alle starta evvakueringa fluksens. Men så var’e akkerat som om det blei jordskjelv åsså, for gølvet løfta seg lissom, og så trur jeg det må ha svartne for meg et øyeblikk, for da jeg våkna så var vi uti skauen og tua var moddernisert i minnimalistisk stil, for å si det mildt. Den må jeg dra lenger ut på landet med, sier’u? Ja, trur det er akkerat det som har skjedd, gitt. Ja, ja, ingen kjenner dagen… Halla, Maurodd, hvor har’u den billa vi skulle sjaue?.’
Den årlige krigen er i gang igjen: Paco versus en myriade med maur. De yrer inn i huset når de har våknet fra vinterdvalen, men mens det er for kaldt for dem ute. Det er for mange maur til at dette er helt greit. Men for hverrt år blir vi litt mer rutinerte og vet at dette er et forbigående fenomen. Så idag, da de fem første maurene på kjøkkenbenken ble observert og behørig knertet, gikk både Paco og jeg til aksjon: jeg fjernet alle smuler av mat på kjøkkenbenken og i spiskammerset, og Paco ut la sin sedvanlige listige åte bestående av maurkverk granulat blandet i litt lekker honning.
Det virker lite, men det er godt å føle at man gjør noe. Og som sagt: det går over.
I løpet av en enkelt hagedag har jeg hatt direkte konfrontasjon med seks av sommerhagens klart mer ekle aktører:
- stålorm (den ålet seg raskt ned og vekk mens jeg raket mellom steinene på vestsiden)
- maur (jeg gravde opp et svært sukkermaur-reir under en stein, se nedenfor. I løpet av 20 sekunder var alle borte, inkludert egg. Hvor?)
- mygg (det er til å bli hysterisk av. Var på Jernia og kjøpte antimyggarmbånd, antimyggspray og 10 myggspiraler)
- iberia-snegler (fant to på østsiden i hagen igår, og tre i frisk spurt opp hovedinngangen idag. Alle drept med stor innlevelse av meg)
- flått (fire stykker datt ned som fra himmelen ved siden av meg på gelenderet på terrassen, og stormet som en armada i alle retninger. Alle drept med enda større innlevelse av meg.)
- edderkopp i kongekrabbe-størrelse (den lever i kjelleren, var bare ute på grunnmuren til lunsj. Storebroren til tidligere omtalte Rolf).
I kveld holder jeg med pinadø innendørs.
Overskriften er spansk og betyr: Hver gærning sitt tema. Mitt tema er, som det framgår av tidligere poster her på bloggen, krigen mot rådyrplagen. Min elskede har også et tema, som dukker opp hver vår sammen med snøsmeltinga: kampen mot maur som tar seg inn i huset uautorisert. I fjor ble vi skikkelig forskrekket da maur-invasjonen startet. I år tar jeg det med knusende ro, og regner med det gir seg når det blir utevær igjen for maurkrypene. Men min elskede, han gir seg ikke så lett. Her ser du en serie med bilder av innemaurene idet de hiver innpå i en dam av honning som er sølt på gulvet. Det de ikke vet er at dette er en super-listing felle. Inniblant honningen ligger det nemlig maurkverk av ondeste sort: når maurene bringer de hvite giftpinnene tilbake til tua vil de dø, ikke bare han som bare den dit, men også alle de andre som satt hjemme og ventet på nye forsyninger. Grymt. Men i krig og kjærlighet osv osv.
Foto og maurdreper: Francisco Ramos
  
|
Om siden Velkommen til Hagen på Kuretoppen!
Her vil du finne alle planter vi har i hagen, med bilder, latinske navn og lenker til andre sider med opplysninger om hver plante.
I kommentarene vil jeg skrive om endringer som skjer i løpet av året.
Det er mye glede og læring ved å få seg en hage. For tidligere byboere kommer det også overraskelser og mer sjokkartede opplevelser.
Det er ikke utenkelig det skjer endringer med gartneren underveis også? Sjekk i såfall under de de utenombotaniske postene i bloggen, som bla. 'Rapport fra hengekøya ', 'Gøy på landet', og 'Nei, hva?!?
Du må gjerne komme med råd og innspill til hagearbeidet mitt underveis - her i gården er foreløpig entusiasmen større enn kompetansen!
Beste hilsen Trine
(Stor takk til Karl-Kristian Waaktaar for hjelp med å sette opp bloggen)
Abonner på nettstedet via epost
|
