Gå til mauren og bli frenetisk

I forbindelse med graving i 50årsbedet avdekket vi en yngleplass for maur i jorda, rett under overflaten. Det var litt av et skue med frenetisk aktivitet der der nede. Paco tok hele leiren på spaden og løftet den lenger inn i skogen.
Det kan være interessant å tenke på at fra maurens side ville versjonen av samme hendelse sannsynligvis være noe annerledes. Kanskje noe a la dette:
‘Asså, i mårres, det var akkerat da jeg hadde lempa en femhundre-og-seksti-tusen egg over fra hylle 3 til hylle 5 og skulle tel å hjelpe a Maurfrid og n’Maurodd med ei diger bille de ville ha fløtta på, så var’e akkerat som om himmern løfta seg og sola bare byn’te å beame inn. Alle allarma i tua byn’te å bælje på en gang, og dette ha vi øvd skikkelig mye på, så alle starta evvakueringa fluksens. Men så var’e akkerat som om det blei jordskjelv åsså, for gølvet løfta seg lissom, og så trur jeg det må ha svartne for meg et øyeblikk, for da jeg våkna så var vi uti skauen og tua var moddernisert i minnimalistisk stil, for å si det mildt. Den må jeg dra lenger ut på landet med, sier’u? Ja, trur det er akkerat det som har skjedd, gitt. Ja, ja, ingen kjenner dagen… Halla, Maurodd, hvor har’u den billa vi skulle sjaue?.’