|
|
– Kremt. Her var det bikkjekaldt! Kan dette være riktig? Kan noen vennlig fortelle meg hvem jeg er, hvor er og hva jeg skal bli til?
En nyvåknet og ganske forvirret ildvortemelk er blant de første staudene i hagen til å komme opp av jorda. Det er fortsatt januar, og ikke rart, kanskje, at man da blir litt eksistensiell i møtet med omgivelsene. Heldigvis for alle hadde jeg satt ned merkelapp med bruksansvisning og bilde rett ved siden av plantestedet. Så nå regner jeg med at Ildvortemelken, trolig mer tilfreds med eget framtidig utseende enn med navnet, ser identiteten og veien klart for seg, følger eksempelet til de selvsikre og oppadstormene narcissløkene på bildet under, og gror videre med stø kurs.
Primula er ingen royal plante i hagen. Du kjøper 6 for en tier på våren, så står de og dør inne ganske raskt, og så hiver man dem i søpla mens man lettet ser at påskeliljene tar over ansvaret for fargeprakt og vårfornemmelser.Sånn har ihvertfall jeg tenkt. Til i år. Da sådde jeg for første gang primula selv, en vulgaris-sort og en litt mer sneisen variant. Og som de grodde! Og som de blomstret! Og så utrolig nøysomme de var!
Og i morges oppdaget jeg at en av vulgaristypen som har stått og blitt overkjørt av hosta og bronseblad hele sommeren, nå har sett sitt snitt til å begyne å blomstre! I fire kuldegrader, i nordbedet! Et raskt blikk på hostaen ved siden av understreker poenget med at den som ler sist ler best. Det er litt dårlig gjort, men primulaen og jeg vrir oss begge i krampelatter.
 
Duskregn og sur vind til tross: en snartur til Dyhre gartneri med innkjøp av knallbillige stauder får opp motet opp hos selv den mest høstdeppa hobbygartner. Hjem bar det etterpå, i blidt lune, med bagasjerommet fylt av heuchera, storkenebb, vortemelk, prydgress, forglemmegei og en urteplante som jeg har antatt er en form for reinfann – trolig i slekt med kamille. Tuddelidu-tuddelidei! Ingenting er som litt staudeplanting før lunsj.
Det er noe så inderlig gjenkjennelig og forsonlig med hostaene nå om høsten. De gir seg liksom ende over: Ganske plutselig blir de knallgule, så blekgule og så flater de rett ut der de står. De holdt ut lenge, men nå får det være nok. Som sagt, dette er en gjenkjennelig reaksjon, og både plommetreet og hobbygartneren har hatt noe av det samme kapitulasjonspregete over seg denne hustrige helga. Plommetreet er avbildet aktivt bladfellende nedenfor, hobbygartneren har slik situasjonen er takket nei til å framstå med bilde offentlig men har lovet å ta seg sammen og sikte friskt fram mot neste hagesesong.
Helt uten å la seg skjemme av navnet er det høstormedruen som briljerer under plommetreet nå.
Det er så jeg nesten ikke orker å si det, men flere av de klare høstblomstrende plantene er kommet i blomst den siste uka. Søyleblomst, blant annet, det er en sikker august-plante her hos oss. Og tomatene begynner å bli spiselige etter lang tid i rusegropa. Og så gresshoppene, da, som hittil bare har rufset smålåtent nedi staudehopen. Nå kommer de til overflata, ganske store og foreløpig grønne. Etterhvert blir de gråbrune og Jurassic-park-aktige. Vi vet hvor det bærer, men liker det ei!
Noen sa at når valmuen blomstrer er den allerede i ferd med å avblomstre. Det er jaggu sant. Valmuer og peoner er kortvarige skjønnheter, på linje med Hollywood-stjerner. Det gjelder å nyte dem mens de er på sitt mest flashy, for ser du bort et kort øyeblikk kan det være dette synet møter deg når du ser tilbake. Idet jeg tok bort mobilkameraet dalte det siste kronbaldet i bakken og bare frøstanden sto skallet men egentlig morsom og dekorativ tilbake. Det er best å ta det med humor, det er vel sånn det går med oss alle.
|
Om siden Velkommen til Hagen på Kuretoppen!
Her vil du finne alle planter vi har i hagen, med bilder, latinske navn og lenker til andre sider med opplysninger om hver plante.
I kommentarene vil jeg skrive om endringer som skjer i løpet av året.
Det er mye glede og læring ved å få seg en hage. For tidligere byboere kommer det også overraskelser og mer sjokkartede opplevelser.
Det er ikke utenkelig det skjer endringer med gartneren underveis også? Sjekk i såfall under de de utenombotaniske postene i bloggen, som bla. 'Rapport fra hengekøya ', 'Gøy på landet', og 'Nei, hva?!?
Du må gjerne komme med råd og innspill til hagearbeidet mitt underveis - her i gården er foreløpig entusiasmen større enn kompetansen!
Beste hilsen Trine
(Stor takk til Karl-Kristian Waaktaar for hjelp med å sette opp bloggen)
Abonner på nettstedet via epost
|
