Det er noe så inderlig gjenkjennelig og forsonlig med hostaene nå om høsten. De gir seg liksom ende over: Ganske plutselig blir de knallgule, så blekgule og så flater de rett ut der de står. De holdt ut lenge, men nå får det være nok. Som sagt, dette er en gjenkjennelig reaksjon, og både plommetreet og hobbygartneren har hatt noe av det samme kapitulasjonspregete over seg denne hustrige helga. Plommetreet er avbildet aktivt bladfellende nedenfor, hobbygartneren har slik situasjonen er takket nei til å framstå med bilde offentlig men har lovet å ta seg sammen og sikte friskt fram mot neste hagesesong.
Legg igjen en kommentar