Nå har vi ikke sett sola og blå himmel siden før jul. Skikkelig utsultet på lys stormet vi derfor ut i hagen på tidlige morgenquisten idag og bare nøt at det skikkelig flommet med vårlig gull-og etterhvert sølvskinn over hage og drivhus. Denne atferden ble sterkt mislikt av stedets ymse spurver og meiser, som ville ha ro ved frokostbordet og sa TYDELIG fra om det. De har det åpenbart travelt. Vi har hørt at de allerede begynt å synge, det oppdaget vi for flere uker siden, og vi har også sett at den forutseende blåmeisen driver og inspiserer fuglekassene. Det er vår i lufta. Gudbedre!
|
|||||
|
Nå er det egentlig ganske lite som trengs å gjøres i hagen. Den står primært og gror og overgror, og det er det. Flere planter er tydelig på hell, og bortsett fra litt atspredt vanning og kniping av døde blomster sitter jeg egentlig bare på terrasssen og ser på alt som er og og memorerer alt som har vært denne sommeren. Juli og august 2013 går over i historien kategorisert under headingen ‘Vidunderlig’. Intet mindre. Men alt har en ende, og det er synd, men Kuretoppens helt av-seg-selv-voksende røsslyng kommer meg godmodig til unnsetning og minner om at det er mye kult som skjer også utenom høysesong. |
 |
||||
