Nå er det egentlig ganske lite som trengs å gjøres i hagen. Den står primært og gror og overgror, og det er det. Flere planter er tydelig på hell, og bortsett fra litt atspredt vanning og kniping av døde blomster sitter jeg egentlig bare på terrasssen og ser på alt som er og og memorerer alt som har vært denne sommeren. Juli og august 2013 går over i historien kategorisert under headingen ‘Vidunderlig’. Intet mindre. Men alt har en ende, og det er synd, men Kuretoppens helt av-seg-selv-voksende røsslyng kommer meg godmodig til unnsetning og minner om at det er mye kult som skjer også utenom høysesong.
Legg igjen en kommentar