Sjekk østsiden av hagen den 14.juni og for tre måneder siden, den 12.mars. Total makeover!
Hvis det gør ont nar knoppar brister, da har hagen min hatt en røff vår.
|
|||||
|
På en uke hadde ikke mindre enn tre av hagens grønne vekster (og for tiden er det ikke så mange av dem enda) gjennomgått en kraftig reduksjon i utseende og dagsform. Ikke vet jeg hvorfor perleblomsten og rhododendronen plutselig har kollapset, for frosten har ikke vært spesielt sterk denne uka, men andre forklaringer finner jeg ikke – tørke kan det vel ikke være sånn midtvinters? Når det gjelder barlinden regner jeg med det er ‘the ususal suspect’, rådyret, som har væt her og tatt for seg av barnålene, og latt prydbisken stå ribbet tilbake. Det spørs vel om det ikke sitter et rådyr et sted i nærheten med tilløp til mageknip og bondeanger på det matinntaket – barlind er vel ganske giftig, så vidt jeg vet. Med utsikt mot sydøst er man sikret synet av vidunderlige soloppganger. Forutsetningen er at man er villig til å stå opp av senga før kl 9. Det beste er å sette klokka på vekking litt før sola, og så man rekker å lage seg en cappuccino og sette seg godt tilrette i sofaen. Det krever litt stamina når det er helg og fri, naturligvis, men gudbedre, det er verdt det! Tidlig i vår tettet jeg dette hullet under bergsprekken i den tro at det var en misforståelse at det var et hull der. Det var det åpenbert ikke. Hver gang jeg sjekker har det skjedd en utvidelse av åpningen, og det er nå klart for enhver at dette er inngangspartiet til en eller annen. Pyntet med blomster og alt mulig. Jeg oppfordrer herved vedkommende til å gjøre seg til kjenne og komme og hilse på. Fortrinnsvis på høylys dag, og med gode hensikter. I motsatt fall foretrekker jeg egentlig å forbli i naiv uvitenhet om dette naboskapet. Det er blitt ganske urovekkende stor, dette inngangspartiet…
Etter et par dager med null aktivitet i uglekassen, ikledde Paco seg fullt verneutstyr og tittet inni. Kassen var tom, det mistenkte vi jo allerede. Men det var heller ingen rester av egg. Tydelige blodspor på veggen i innerste hjørne martrer oss nå med følgende spørsmål: er ungene tatt av mår, eller har dette hele tiden bare vært et slags stabbur der kattugla har foretatt nødvendig parteringing og oppbevaring av selvskutt mus, vånd og annet snadder? |
 |
||||
