Det er høysesong for sukkermaur på kjøkkenbenken akkurat nå. Jeg ekles når jeg flytter på et eller annet og det viser seg at det vrimler av maur under der, maur som har funnet et eller annet med karbohydrater i og dermed lar fanfaren gå så kollegene kan samles til etergilde. De er tydeligvis karbo-avhengige. De også, får jeg vel være ærlig nok å tilføye. Idag laget jeg karamellpudding. Det gikk ikke upåaktet hen i maurleiren under huset. Snart tøt det maur opp fra alle sprekker og hull i kledning og gulv. Det går greit så lenge puddingen står i ovnen, men hvordan får man avkjølt en karamellpudding i tider der maurene regjerer overalt både ut og inne? Paco fant selvfølgelig løsningen. Vi byttet bare ut det varme vannet i vannbadet med kaldt vann og lot det hele stå på kjøkkenbenken til karamellpuddingen var kald nok til å flyttes i trygghet i kjøleskapet. Den maur som forserer denne gedigne vollgraven fortjener den karamellpudding hun får. Men det var det ingen som gjorde. Menneske – maur: 1-0.

Maur på kjøkken sammen med karamellpudding, må jo være himmelen for maur. Godt du fant løsningen på problemet.
🙂 Ja, det gikk utmerket! Til alt overmål smakte karamellpuddingen kjempegodt! God hagehelg til deg, Randine! 🙂