Kosmos har jeg ikke dyrket fra frø før nå i år. Det bør jeg kanskje heller ikke gjøre i fortsettelsen. Jeg tror jeg mangler teften. Min siste kosmos avgikk ved døden allerede for en uke siden, se bilde til høyre, in memoriam og RIP og takk for følget osv osv.
Alt håp om å ha vakre kosmos i bedene her på Kuretoppen er imidlertid ikke ute. Et alternativ jeg seriøst vurderer for kommende år er nå å sette bort kosmosfrø til framdriving og forpleining hos mer kompetente hagefolk. Som sjefen for Astri’s hage, f.eks. Se på de flotte kosmosplantene som står og storkoser seg i stuevinduet derigården! Frøene har hun fått fra meg! Jeg fatter ikke hva jeg gjorde galt med de jeg sådde!
Vel, jeg må bare bøye meg for overmakten. Neste år blir det fosterkosmos på deg, mamma!
Legg igjen en kommentar