Ny ompotting idag, i varmedress og stiv kuling i kastene

Ondt ofte lider en amatørgartner. Idag var det nødvendig med ompotting i drivhuset igjen. Det er bare en uke siden sist, men det vokser og gror der inne og det var ikke annet å gjøre enn å hente to jordsekker og en haug med større potter og gå igang. I utgangspunktet en trivelig aktivitet, dette. Men det tok likevel ikke lang tid før jeg kunne påtreffes freskt bannende over jordpottene. Zinnia er en ynkelig plante, som hele tiden truer med å dåne og dø uten noen grunn. Flere av petuniaene er knøttsmå tross alle mine bestrebelser på gi den gode vekstvilkår. Så har vi dette med temperaturen. Ute er det så kaldt at man må ha varmedress for ikke å fryse spent ihjel. Inne i drivhuset er det sommervarme og vel så det. Jeg trasket således ut og inn, og frøs og svettet om hverandre. Varmedressen har mange gode sider, men volum-messig er den forferdelig upraktisk, ikke minst når man skal bevege seg nennsomt mellom benkeradene i et etterhvert ganske overfylt drivhus. Jeg river ned ting også vanligvis, det er min stil, men idag var det helt enerverende mye av det. Få ting kan få meg så eitranes forbannet som uforvarende å meie ned hele brett med nypottede planter for så å bare måtte spa det hele over i komposten. Det jeg selv ikke klarte å snu på hodet tok vinden seg av. SKAL DET ALDRI SLUTTE Å BLÅSE denne forbistrede ‘våren’? Vel, nå er alt som overlevde dagens ompotting satt i fred i dirvhuset og jeg har gått innendørs. Nå regner det nemlig. Igjen.