Man føler seg ganske latterlig der man driver på og dekker rosene sine mot vårsol, stikker seg som bare pokker og får vondt i ryggen. Hva er vitsen? Sola ser man jo likevel aldri her i strøket. Men en ting er jeg ganske sikker på, nemlig at hvis jeg ikke hadde dekket til rosene mine, da hadde sola sikkert kommet solbrent hele bølingen. Hmm, det var en ide! Nå er jeg møkkalei av skyer, vind og regn. Kanskje jeg skal ofre rosene, ta av dem burkaene og LUUUUURE sola fram?
Legg igjen en kommentar