Den tapre og hardt rådyrutsatte ute-lewisiaen min burde holde en lav profil slik at det forbaskede hjortedyret som forpester floraen her på Kuretoppen overser den og unnlater å jafse den i seg, slik det beklageligvis har for vane.
Men, som flere av oss vet; det er ikke lett å unngå å være pen når det er det man er. Så her ser man den eneste lille blomsten lewisiaen pga naboforholdene har sjanse til å komme med i år. Jeg gikk tett på og oppdaget disse nydelige dråpeaktige kantbåndene. Jeg vet ikke helt hva snuppereller er, men det må ligne på dette.
Legg igjen en kommentar