Idag hadde vi peon-utveksling mellom Knatten og Kuretoppen. En rosa og en rød peon er plantet på stien inn til den nye drivhuset. Mørket faller på så raskt etter at man har kommet hjem fra jobben at jeg ikke rakk å ta bilde av de nyplantede i dagslys. Her er de knipset med blits mens de står og gjør seg kjent med de nye omgivelsene. Gleder meg til å se dem gro!
By the way: 
I forbindelse med utvekslingen ba jeg Anne-Lise om et råd om hvordan man skal ta avleggere fra peon – jeg var redd for å gjøre fatal skade på både avleggeren jeg tok opp og planten som ble stående tilbake. Hun svarte så utfyllende og godt at det rett og slett ikke var mulig å gjøre det feil. Hvis du lurer på det samme som meg: Her er Anne-Lises ‘hvordan-ta-peon-avlegger’-oppskrift:
«…du trenger ikke ta med jord egentlig, bare den som naturlig henger på. Og så kan du evt kutte stilkene litt så det er mer håndterlig, eller bare ta med hele greia i en bærepose. Bare hakk spaden ned i en liten sirkel og løft opp. Peoner står nokså grunt, og skal settes helt grunt også (sjekk de du tar opp, og sett de nye likt). Røttene er litt knollaktige, og det kan hende du må hakke dem over med spaden «dele» dem altså, for å få tatt en passende bit. Og, det holder med litt, de sprer seg. Tar gjerne et par år før de blomstrer etter å ha blitt flyttet. Liker å stå på et sted med mye sol, og gjerne litt kugjødselkompost ved planting (ikke nødvendig). Men generelt trenger de lite stell, tror de liker å være i fred når de først er plantet. Passer meg bra :). Jeg lærte en gang at de liker å få fiskeslo gravd ned nær seg, så det fikk mine en periode, og de er veldig fine. »
Bedre kan det ikke sies!
Legg igjen en kommentar