I et tidligere innlegg her på bloggen gikk jeg midlertidig over stag i begeistring over det jeg trodde var spiring i frø av svart hundekjeks, som jeg hadde fått av Anne i Hagen vår. Anne rykket raskt ut og realtitetskonfronterte meg med at det som var spluttet opp av jorda der jeg hadde sådd hundekjeks, var en forvillet solsikke. Moro med solsikker, natuligvis, men ikke over alt, og slett ikke der man som hobbygartner hadde helt andre planer. Den spirevillige solsikken ble brutalt rykket opp og tilbake sto krukkejorda svart og bar.
Men livet vil seg, som man stadig overraskes over når man har hage. På en lyntur ute i en vindblåst og tåketung førjulshage oppdaget jeg at det igjen har kommet opp nye, men denne gang betydelig skjørere vekster i samme krukke. Uaffisert av tidligere feildiagnostikk trår jeg til igjen, og instisterer på at NÅ, DENNE GANGEN, er det svart hundekjeks! Hva sier du, Anne, er ikke dette babyvarianten av de frøene du sendte meg?
Så spennende. Hadde en sånn opplevelse selv en gang, trodde jeg hadde sådd karve, men så viste det seg å være nigella. Og noen karve kom aldri.
Hilsen Ingeborg, god jul forresten.
Jeg har et bilde av mine små spirer, og dine ligner på hundekjeks synes jeg! Nå får jeg ikke vist deg bildet av mine, det skulle gått an å legge inn bilde i kommentarfelt, men det hadde vel blitt litt styr kanskje 🙂
Krysser fingre!
Ønsker deg en riktig god jul Trine!
Hei Trine
Så fint at de spirer. Det ser ut til å være babyvarianten av hundekjeks. De spirer her også. Når de utvikler seg mer, sjekk at de får mørke/svarte stilker. Det kan dukke opp vanlig hundekjeks med grønne stilker.