Smittende lykkefølelse: pelargonier vekket av vinterdvalen

Det har sett litt hjerteskjærende ut inne i plante-overvintringsboden en stund allerede. Der står mine flotte årgangspelargonier, knusktørre og med døde blader og blomster fra i høst, men med masse lysegrønne og forhåpningsfulle skudd som bare sniffer mot vår og sommer. Det holder hardt å ikke småfylle på med vann og gjødsel for en hobbygartner som selv har sansen for godt med for og næring i livet. Så da det ryktes at andre plantekyndige i nær krets hadde forbarmet seg over pelargoniene sine og satt dem til vekking ved vannposten, bestemte jeg meg for å gjøre det samme med mine her på Kuretoppen. Som alle tidligere år setter jeg hver av dem i en diger bøtte med vann og lar dem stå der et døgn. Så rister jeg av den gamle jorda rundt rotklumpen, setter dem over i potter med ny, næringsrik blomsterjord, og stiller dem i lyset i vinduet mot sør. Det er like rørende hver gang; det er som de ljomer av fryd. Man skal være en passe sur hobbygartner om man ikke lar seg smitte av denne livslysten!