Spettmeis igang med fuglekasseklargjøring

Det banket og kakket iherdig inne i meisekassen i furua på vestsiden, med en resonnans og en energi som bare kunne bety at det var en spettmeis eller en blåmeis der inne. På lang avstand så jeg et lite svart-hvitt-grått hode stikke travelt ut av fuglekasseåpnngen, og jepp, det var naturligvis en spettmeis. Som i fjor har den begynt å bearbeide alle fuglekassene innvendig så tidlig at selv ikke blåmeisen, som alle er enige om har sedvanerett på akkurat denne kassen, har rukket å komme seg på plass.

Stille listet jeg meg nærmere. Det banket og kakket og skrapte og kraslet videre der inne. Av og til tittet spettmeisen ut, men lot seg ikke affisere av mittt tiltakende nærvær. Til slutt sto jeg så nær kassen at jeg følte meg som en inntrenger. – Nå må da fuggelen bli forskrekket hvis han titter ut igjen, tenkte jeg. Men neida, absolutt ikke. Et kort og litt adspredt nikk var alt han verdiget meg der jeg sto en halv meter fra kasseåpningen med mobilkameraet  på tett skuddhold.

Jeg klikket noen bilder i rask rekkefølge og trakk meg skyndsomt tilbake. Inspirert av innsatsviljen i fuglekassen droppet jeg å mase mer på vårstresset fjørfe og ruslet  inn for å gjøre litt vårrengjøring selv.