Fra Anne i Hagen Vår fikk jeg i fjor noen frø fra svart hundekjeks, som jeg høstsådde og satte i krukke utendørs. De rakk å spire før vinteren kom, noe som gjorde meg pessimistisk mhp muligheten for at de kunne klare å komme tilbake med ny spiring til våren. Men idag oppdaget jeg at det er tegn til liv på nytt. Utrolig!
Like overraskende og underlig er det med de frøådde lewisiaene, som etter såing i februar skulle settes ut i kulda i 6-8 uker. Dette blir det aldri noe av, tenkte jeg. Men så ser jeg at det jaggu kommer opp noen små raringer i den potta også. Livet, altså!
Hei Trine!
Så morsomt. Da er det bare å vente til neste år for blomstring. Jeg ser at hundekjeksen som blomstret i fjor, er på vei opp igjen. Kanskje den er treårig og blomstrer en gang til?
God natt! Anne