Det er ikke måte på hvor det gror og vokser i rabarbraen i østbedet for tiden. Enda mer imponerende er det med tanke på dagstemperaturene, som er plagsomt lave og vinden som gjør det hele bare surere og lite uteværende for de av oss som kan velge å gå inn. På en av mine sylkorte og hutrende svippturer ut i hagen oppdaget jeg at det voldsomme bladomfanget på rabarbraen fullstendig dekket til to litt mer beskjedne stauder av en prestekragevariant, så dermed ribbet jeg rabarbraen for to av de mest overdådige bladene. Det blir mer sparsomt med råvarer til rabarbrapaien når den tid kommer, men litt deling på vårlyset får det være, syns jeg.
Legg igjen en kommentar