Mens høstregnet høljer ned kan man jo alltids mimre litt over sommeren som har gått, de hageprosjekter man rakk og ikke rakk, det som funka og de som gikk til h…
Noe jeg rakk: å fjerne det mislykkede steinbedet jeg anla på vestsiden av huset for et par år siden. En stadig perfekt storm bestående av sultne rådyr, tørke og ugress tok knekken på det, og jeg har lenge gått og tenkt at det måtte vekk. Sånn ser det ut da jeg endelig fikk tatt meg på tak og jekket bort hele konstruksjonen. Nå et det som man ser bare gråberget tilbake.
Så kommer vi til snittblomstbedet: god idé og helt mislykket i flere år. Lurvete og trist og veldig lite snittblomster når alt kom til alt. Idag har jeg kjøpt flere pallekarmer og satt oppå. Det ser absolutt ikke ut som noen forbedring nå, men til våren skal jeg plante seriøst oppi der, både grønnsaker og gode planter. Det skal bli bra, det har jeg lovet meg selv!
Neste problembarn ut er parkeringsplassen. Den er ikke bra. Med triste, uttørkede potentilla i skrinn singel er dette noe vi må gjøre noe skikkelig med en gang. En gang…
Nå har jeg ihvertfall tettet noen av hullene i potentillaraden med stormarikåpe. Den tåler alt unntatt gjødsel. Pr nå ser det spakt ut, enig med deg, men på sikt! Oj, hvad dette blir vackert!

Orker du mer småtteri nå? Jeg må nemlig bare til slutt nevne de fem nye pionene jeg kjøpte på salg idag og plantet i sørskråningen. Det dreier seg om tre eksemplarer av duftpiontypen ‘Sarah Bernhard’ og to av silkepion ‘Karl Rosenfield’. gjen ser det bagatellmessig ut, jeg innser det jeg også, men dette har jeg tro på!!



Legg igjen en kommentar