Idag har jeg for første gang i livet priklet akeleiespirer. Helt vanvittig, egentlig, å skrote mesteparten av de spirene jeg møysommelig (og, ifølge min elskede, i dyre dommer) har alet opp. Vel, håpet er at de gjenværende trives enda mer når de får space rundt røttene.
Jeg har også omplantet tomat-spirer og chili og paprikaplanter slik at de har en potte hver. Til min overraskelse tok tomatplantene dette veldig hardt, særlig de som måtte flytte (se bildet). Ja, ja det var vel ment fra min side. Det er takka for det en har igjen, som mamma sier.
Husker du ikke hva vi snakka om? RESILIENS. Det er nå de depper, og så blir de sterke. De må rote seg på nytt og bedre. Lykke til tomatspirer! Holder dere ut får dere oppleve lystig liv i drivhus, og å bære fram tomater. (Si det til dem du Trine.)
Du har som vanlig rett, Anne Lise. Heldigvis. Jeg har vært inne på lysrommet og snakket alvor med dem. De som var nede er allerede på vei opp. Hurra resiliensen!