Paco er urokkelig på en ting: Det skal ikke plantes noe som helst som kliner seg inntil kledningen på huset og lager sprekker, samler mugg og sopp og ødelegger kledningen og malingen på bygningsmassen.
Den beskjeden har tydeligvis også gått til en liten klatrehortensia som var her i bedet på sørveggen allerede da vi flyttet inn. I fjor smøg den seg langs bakken og laget problemer for markjordbærene som også står i bedet. Jeg har latt som jeg ikke har sett den, og håpet den var klok nok til å holde seg på bakkenivå. Men i vår klarte den ikke å undertrykke iboende impulser. Den begynte å strekke seg opp langs grunnmuren. Forleden dag fortalte så Paco at han hadde knepet toppskuddet på den akkurat idet den skulle til å stikke seg innunder ytterkledningen. Ja, da får vi se hvor veien går videre. Opp er ihvertfall utelukket.
Lag et espalier som den kan klatre på – og som kan løses fra veggen når det er behov for maling/vasking. Kan hengsles nede og festes med kroker oppe. Klatrehortensia er en fin plante! Både blomstene og bladverket. Vi har spent wire på tvers av veggen som den klatrer på – liten berøring med veggen da.
Hei, Jorunn! 🙂
Har vært inne på tanken, men på akkurat dette punktet er Paco fundamentalist. Skal sjekke om ikke et eller annet plantesenter har noe frittstående jeg kan sette ut fra veggen som den kan klarte i. Jeg liker også klatrehortensia kjempegodt! Så forresten at du var ute etter en vindrue for polare strøk. Fant du noe?