Fra Berit’s hage har det tikket inn en oppdatering om velværesituasjonen til staskatten Kittil. Den er vekslende fra meget prekær til uhyre bra, som det framgår av nedenforstående rapport nedtegnet med bistand fra Kittils ikke alltid tilfredsstillende underdanige sekretær og tjener Berit . Som Kittils absolutte fan og støttespiller vil jeg varmt framheie kravet om varig vern av Kittils såte. Og fersk brosme hele året.
Legg merke til at Kittil fra i dag har fått en egen underoverskrift her på bloggen under ‘Berit’s hage’, kalt ‘Kittil-nytt’. Det er mulig Kittil ville ha ønsket dette i motsatt rekkefølge, altså: ‘Kittil’s hage’, med underkategori ‘Berit-nytt’. Kommer det en søknad om en slik endring vil den bli sendt ut på høring til de berørte parter.
Jeg lar forøvrig tekst og bilde tale for seg.
Kittil vil gjerne betro seg om en sak. Innledningsvis handler det om at tjenerstaben tror at de skal bestemme hvor han skal sove. De forstår ikke at han foretrekker myke dyner og lune klesskap. De bare løfter ham opp og setter ham et annet sted! Som om det ikke er ham som er majesteten.
Da jumper han mest mulig verdig ned trappa og setter snuten demonstrativt rett i hovedinngangsdøren til butleren åpner den.
Da foretrekker han heller den ville natur. Gjerne sin yndlings-såte. Og tenker på et haiku-dikt han liker:
«My warehouse having burnt down.
Nothing blocks my view of the bright moon.»
Sekretæren, …liker også diktet.
Men så til saken: Han er bekymret for alt dette maset om bunndekkere. Da blir det ikke noen såter igjen. Det kan være at han også flytter etter eget valg. Men forleden fikk han både FERSK brosme ( ! ), lyr, sei og torsk på en gang! Og vil gjerne si at om du har hatt en finger med i spillet så må jeg hilse og si MRRR!
I går fikk han til og med stekt hvalbiff etter tjenerstabens middag.
Og han har blitt lovt at iallfall yndlingssåta er fredet.


Så godt sagt.
På alle måter.