Et eller annet sted har jeg lest en snørrhoven ‘ekspert’ uttale seg om at flått ikke slipper seg ned fra trær. Det er feil. Det opplevde jeg på en sykkeltur gjennom bøkeskog i fjor.
Ekkelt. Men hør, det blir verre:
I løpet av denne helga har vi opplevd to tilfeller der vi har stått i friluft, på egen terrasse, uten noe over bortsett fra den blå himmel, og så har det falt ned flått rett på oss. Den ene gangen falt det ned fire bittesmå flått som i et fallskjermdropp, havnet midt mellom Paco og meg der vi satt på terrassegelenderet, og de begynte å spurte i alle retninger på jakt etter friskt gartnerblod. Den andre gangen satt Paco og leste avis, og så sa det plosj, og så begynte flåtten å løpe på låret hans. Jeg skjønner ikke annet enn at de kommer fra fugl, kanskje måker eller skogsduer, som flyr over hodene våre hele tiden. Blås i ekspertene og hør mitt råd: SE BOKSTAVELIG TALT OPP FOR FLÅTT!
Jeg tror jeg har blitt immun mot flått etterhvert. Jeg har ellers hørt at flått misliker hvitløk ( det spiser jeg hver dag, og ser ikke bort fra at det er en sammenheng der ).
Paco har også lest seg til at flått misliker hvitløk. I siste øyeblikk før han gikk hen og svøpte seg inn i hvitløkstank fikk jeg penset ham inn på ideen om å prøve mynteblader istedet. Så nå omgir jeg meg med en mann som konstant stinker av tannkrem.