Det lenge varslede regnet kom i natt. Jeg var klar. Før kl. 9 hadde jeg vært ute og gjødslet hele hagen, bortsett fra filtarven, som jeg av bitter erfaring fra ifjor vet ikke liker sånt. Da svidde jeg av et større felt med vakker, hvit filtarve med eet par rause never kunstgjødsel rett i planeten på den. Den hvite skjønnheten har ikke tilgitt meg enda og ligger fortsatt der tørr og forbannet ett år etter fadesen. Men den øvrige floraen på Kuretoppen burde nå fryde seg sammen med den selvtilfredse gartneren som ser regnet strømme og tenker på næringen som sildrer ned i jord og røtter.
Legg igjen en kommentar