|
|
Med briller på nesen og pinsett i hånd er årets petunier sådd Full konsentrasjon over plantebordet idag: Frø fra petunia er så små at de selges som små piller med et slag sukkertrekk på seg, 20 i hver dosett. Bevæpnet med pinsett og påsatt nyinnkjøpte Nillebriller sådde jeg årets tre sorter petunia, alle av den doble typen som jeg likte så godt i fjor. Som vanlig klarte jeg ikke å beherske meg ved å bare så så mange jeg har plass til. Jeg sådde alle denne gangen også, så her blir det plassmangel og massiv blomsterflor som i fjor. 60 petunia er jo alt for mange petunier, Trine! Makan. Ja,ja, etterhvert kan jeg jo gi bort noen planter også, til mamma og Anne-Lise og evnt andre interesserte. Begrensningens kunst er ihvertfall ikke for meg.
  
Relatert
|
Om siden Velkommen til Hagen på Kuretoppen!
Her vil du finne alle planter vi har i hagen, med bilder, latinske navn og lenker til andre sider med opplysninger om hver plante.
I kommentarene vil jeg skrive om endringer som skjer i løpet av året.
Det er mye glede og læring ved å få seg en hage. For tidligere byboere kommer det også overraskelser og mer sjokkartede opplevelser.
Det er ikke utenkelig det skjer endringer med gartneren underveis også? Sjekk i såfall under de de utenombotaniske postene i bloggen, som bla. 'Rapport fra hengekøya ', 'Gøy på landet', og 'Nei, hva?!?
Du må gjerne komme med råd og innspill til hagearbeidet mitt underveis - her i gården er foreløpig entusiasmen større enn kompetansen!
Beste hilsen Trine
(Stor takk til Karl-Kristian Waaktaar for hjelp med å sette opp bloggen)
Abonner på nettstedet via epost
|
Dette blir bra! De blir sikkert veldig fine – og får man for mange er det jo en veldig fin ting å gi bort.
🙂 Ja, her blir det vårpresanger til hele nabolaget! 🙂
Herlig å være i gang igjen! Det der ser jo ut som det reneste laboratoriumet, håper det blir litt mer kaos hos deg etter hvert, hehe 😀 Og jeg skimter en spire øverst til høyre…! Hm… God søndag!
Det starter alltid veldig ryddig og oversiktlig, Bille. Men all erfaring viser at kaoskreftene trenger seg på – det har noe med kritisk masse å gjøre, og jeg har etterhvert plenty av det ettersom jeg ikke vet å begrense meg, men sår alt i alle poser på en gang. Men artig er det, uansett.