Akkurat ja. Det ble på nøyaktig samme dato i år som i fjor. Her hadde jeg av plasshensyn bestemt meg for å vente med georginevekkingen ihvertfall et par uker lenger enn tidligere år, og så klarte jeg likevel ikke å dy meg. I dag har jeg delt, vannet og pottet i jord en drøss med georgineknoller.
Her ser man bilder fra ulike stadier i prosessen. Fint, ikke sant? Hvis det blir mellom oss skal det tilføyes at det mest intense og langvarige stadiet er holdt tilbake av selvsensuren. Det er det der jeg står ved vasken på badet med jord, potter, saks, kniver og georgineknoller i alle størrelser og fasonger i et gigantisk kaos mens jeg ser meg desperat om etter flere underbrett og lurer på om Plumbo er quickfix når vannet har sluttet å renne vekk pga jord som har stoppet seg til i utslagsvasken. Jeg fikk en bekreftelse på følelsen av å ha tatt meg vann over hodet da min hardt prøvede ektemann som snarest stakk hodet inn av baderomsdøra men skvatt tilbake med et halvkvalt: ‘Herregud, det er f…meg jord overalt!’
Nå er det ryddet og Plumbo ordnet resten av biffen. Håper jeg har gjort det rett med knolldelingen for jeg har årgangsgeorginer å ta vare på.
Det er kjempe spennende hvert år, om det kommer noen tegn til liv. Jeg har ikke sett på mine enda, men det haster heller ikke for her er det mye snø.
Klem Vivi
Jeg råder deg til å vente hvis du makter. Det blir utrolig trangt om plassen i vinduet etterhvert som alle slags planter og spirer gror til samtidig som sommertemperaturene som alltid lar vente på seg langt ut over i juni. 🙂
Håper det blir mange flotte Georginer på deg etter alt strevet!
Tusen takk, det håper virkelig jeg også – her har jeg ikke råd til tabber! 🙂